Dagens Næringsliv mener vi bor i landets fjerde verste kommune. Like fullt er Arendal i enorm vekst. Det byr på flere utfordringer.
I sommer var Arendal preget av tre arrangementer som ga mye oppmerksomhet. «Fyrtårna» Canal Street, Norwegian Grand Prix og Hovefestivalen tiltrakk seg et stort publikum og genererte mange presseoppslag. Bare det siste året skrev norske medier «Hovefestivalen» 2.835 ganger!
Gjennom medieoppslagene har man endret noe av inntrykket av oss arendalitter. Pommes frites-lukta forsvant med rutebilstasjonen. I stedet har vi blitt et nasjonalt samlingspunkt, ikke minst etter at Quartfestivalen trakk sitt siste sukk.
De siste åra har flere endret sin oppfatning av regionen. Sørlandet, og Arendal især, er på ingen måte truet av fraflytting. Vi har en vekst i befolkninga. Altså assosierer flere landsdelen vår med positivitet og framtid.
Lokale bedrifter har forstått at festivalene er et bra sted å nå unge mennesker. I ferien leste vi annonser som spurte: «Rekk opp hånda alle som har lyst på en fet jobb på Sørlandet». Når de likevel er her nede, kan vi kanskje få dem til å bli her litt lengre. Ser de for seg en framtid her, med familie, bikkje og stasjonsvogn?
I dag er arbeidsledigheten i Aust-Agder under to prosent. Da spisses jakten på de gode hodene. Bedriftene spiller på festivaltida og gir inntrykk av at slik har vi sørlendinger det hele året.
Befolkningsveksten er mye knyttet til offshore og shipping. Agderposten har den siste tida presentert lokale bedrifter som er internasjonale lokomotiver. Bare innen næringsklynga NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering) er det skapt 5.500 nye arbeidsplasser.
I 2005 handlet det om å få fraflyttede sørlendinger tilbake. Året etter handlet det om å få nordmenn hit. I dag handler det om å få det globale mennesket til Arendal.
Virkemidlene er mange. I fjor annonserte reklamebyrået Tvers med at bare de fant den rette medarbeideren, kunne de ordne både barnehage- og båtplass.
Men når Dagens Næringsliv (DN) rangerer landets kommuner, havner Arendal på 428. plass. Hvordan kan landets fjerde verste kommune være i vekst? Har PR og medieoppslag kastet blår i øynene på naive tilflyttere? Eller tar DN feil?
En læresetning i PR-bransjen er: «Gjør det som er rett, og la det bli kjent». I så måte har Arendal lyktes. Byen har fokusert på sine fortrinn. Dermed tiltrekkes de gode hodene, uavhengig av hva DN måtte mene.
Men byen er ikke feilfri. Som en konsekvens av befolkningsveksten står Arendal overfor store utfordringer, ikke minst når det gjelder kvaliteten på fasilitetene. Den internasjonale skolen er «sprengt», og skoleresultatene er begredelige. Barnehageplasser, leiligheter og hus for utleie er mangelvare. Infrastrukturen og veistandarden er miserabel.
Og Sørlandet står uten statsråder, mangler betydelige stillinger i departementer, nasjonale råd og utvalg. Da er det vanskelig å forestille seg at forholdene blir bedre i framtida.
Arendal har muligheten til å lykkes i det videre arbeidet med å bedre sitt omdømme. Men det må også være hold i påstandene. Skal vi vise verden at Arendal er et godt sted å bo, må vi skilte med mer enn en hektisk festivalsommer. Det må være lys i fyrtårna – året rundt.
Dette innlegget ble publisert i Agderposten 15.08.08.