I 2005 var blogg siste nytt. I år er det YouTube, Twitter og Facebook som skal prøves ut i valgkampen. Mange rikspolitikere har kastet seg på de nye mulighetene. Men også lokale stortingskandidater utforsker de nye mediene.

Valgforsker Rune Karlsen mener imidlertid at fortsatt er budskapet det viktigste. I en fersk doktorgradsavhandling analyserer han hvordan ny informasjonsteknologi påvirker moderne valgkamper.

Budskapet er det viktigste i politikken. Teknologi i seg selv engasjerer sjelden. Det store skillet går da heller ikke mellom nett eller ikke-nett. Skillet går mellom de politikerne som klarer å kommunisere med sine velgere og de som ikke gjør det.

Ingen politikere, heller ikke Barack Obama, vinner valg på grunn av media. Men noen klarer å gjøre bedre nytte av Internett enn andre, heriblant Obama som nådde nye grupper velgere gjennom Internett. Men dette gjør han altså ved siden av de tradisjonelle kanalene.

I norsk politikk er stadig flere partier på Twitter. Og de politiske tvitrerne er stadig mer aktive. Men at noen politikere velger Internett som et ledd i valgkampopplegget, betyr ikke at de velger bort stands eller folkemøter. De har bare forstått at kampen om makten foregår på en rekke arenaer, ikke bare én.

Hvem som vinner den digitale valgkampen, også i Aust-Agder, er uvisst. Men ett er sikkert; Internett er kommet for å bli. Og kan vanskelig velges bort.

Det er bare én måned igjen til valget, og valgkampen er i gang. Med stadig nye virkemidler. I år har de politiske partiene og politikerne vendt oppmerksomheten mot Internett. Den digitale innsatsen er tydelig inspirert av internettpresidenten Barack Obama.

Valgkamper handler ofte om tilstedeværelse i flest mulig kanaler, det være seg i form av ballonger, tv-reklame, dekorerte biler, stands eller på nett. Nå skal velgernes gunst kapres gjennom egne blogger, Twitter, Facebook-grupper og YouTube-kanaler.

Men med hvilken effekt? Politikerne i Trondheim fikk seg en ubehagelig overraskelse da de i 2007 etablerte en chattefunksjon på nett. Hensikten var å styrke kommunikasjonen med unge velgere.

Men responsen var dårlig. De neste to åra kom det bare et titalls henvendelser. Nå er det slutt. I følge Adresseavisen er tjenesten nå lagt ned. Skyldes det laber markedsføring, laber interesse fra velgerne eller labert innhold fra politikerne?

2009 er året hvor “alle” politikerne er på nett. Men; er digital valgkamp det eneste saliggjørende eller er det “keiserens nye klær”? Tross alt handler politikk mer om budskap enn om form og kanal.

Presis PR vil følge partiene og poltikerne i valgampen 2009, fortrinnsvis lokalt, i deres bruk av Internett for å sanke stemmer. Følg med på vår nettside som du kan legge til i din RSS-leser.