Mediene er blitt den nye avhengigheten. Mange er blitt så avhengig av mediene at de ikke vil leve foruten. I hvert fall er det svært vanskelig å slå av.

I en større dansk undersøkelse (pdf) mener hele 27 prosent av befolkningen at de selv er «litt for avhengig av mediene». Sterkest er avhengigheten i de yngre generasjonene, og mest avhengighetsskapende er TV og mobiltelefon, og naturligvis Internett som mer enn en tredel ikke kan tenke seg å unnvære.

Det er professor Stig Hjarvard som står bak analysen, gjennomført av analysebyrået Zapera i høst. Hjarvard arbeider ved Institutt for medier, erkjennelse og formidling på universitetet i København og har forsket på danskenes medieavhengighet. At forholdene er annerledes i Norge, er heller tvilsomt.

En av grunnene til at vi blir så avhengige, er Internettets karakter. Etter overgangen fra Web 1.0, da det var datamaskinene som kommuniserte, til dagens Web 2.0, har Internett blitt en interaktiv, sosial arena – et moderne torv. De sosiale mediene skaper en rekke nettverk som gir individet anerkjennelse, og behovet for denne anerkjennelsen minner om avhengigheten av narkotika, i følge professor Hjarvard.

Markedsorienterte bedrifter spør seg nødvendigvis: «Hvor treffer jeg kundene mine?» Svaret er ikke innlysende. Kundene, særlig de yngre, er nemlig på flyttefot. De beveger seg bort fra «offline medier» som ukeblader, magasiner, radio og avis.

Også TV er på vikende front. I gruppen 60-74 år er det hele 28,6 prosent som ikke kan unnvære TV. I gruppen 18-29 år er det samme tallet 7,6 prosent. Ni av ti unge mener altså at de skal klare seg greit uten TV. Til gjengjeld, i den samme gruppen er det 98,6 prosent som alltid eller ofte har mobilen på seg. Slik sikrer de seg en konstant forbindelse til de sosiale nettverkene.

Hva med deg; tør du å slå av mobilen eller trekke ut kontakten på tv? Eller leve uten Internett?

En fersk undersøkelse, gjennomført av IT-konsulentselskapet Avanade, viser at 63 prosent av norske ledere ikke forstår forretningspotensialet til sosiale medier og frykter at fokus på sosiale medier vil komme på bekostning av veksten, melder digi.no.

Skyldes det usikkerhet eller uvitenhet?

Et søk i vår medieovervåkningstjenestene viser at Facebook er nevnt i 137.176 artikler i norske medier (papir og nett) i 2008. Mange av artiklene omhandler kjendiser, som at det finnes en falsk Pia Haraldsen-profil på Facebook, eller mer kuriøse saker som 17-åringen fra Bergen som lot Facebook-brukere få bestemme navnet sitt.

Slike oppslag danner et bilde av Facebook, og andre sosiale medier, som nettsteder med “lek og moro”.
Et sted for å finne gamle, og nye, venner, legge ut bilder fra den siste festen du deltok på og til stadighet fortelle vennene dine hva du driver med. Hvis det er dette inntrykket norske bedriftsledere har av sosiale medier, er det kanskje ikke så rart at de ikke lar sine ansatte bruke arbeidstiden i nettsfæren.

Men det er vel nettopp her uvitenheten spiller inn:

Gjennom de sosiale mediene har bedrifter fått en unik mulighet til interaksjon med omverdenen. Gjennom firmablogger kan de både være meningsbærende og forbrukerrettet, Facebook-profiler kan gi dem tilhengere (les: kunder), reklamefilmen kan legges på YouTube og spres til hele verden og de siste produktbildene (og årsrapporten) kan publiseres på Flickr, for å nevne noe. Denne spredningsgraden og muligheten til en tettere dialog (!) med kunder, samarbeidspartnere og potensielle nye medarbeidere har de aldri tidligere hatt.

Det amerikanske analyseselskapet Awareness publiserte nylig en rapport (lenke til rapporten) som viser at sju av ti bedrifter lar de ansatte bruke tid på sosiale medier, som Facebook, MySpace og Linkedin. Det er opp fra 37 prosent i fjor.

Får vi se de samme tallene i Norge også?