Skyldes det usikkerhet eller uvitenhet?

Et søk i vår medieovervåkningstjenestene viser at Facebook er nevnt i 137.176 artikler i norske medier (papir og nett) i 2008. Mange av artiklene omhandler kjendiser, som at det finnes en falsk Pia Haraldsen-profil på Facebook, eller mer kuriøse saker som 17-åringen fra Bergen som lot Facebook-brukere få bestemme navnet sitt.

Slike oppslag danner et bilde av Facebook, og andre sosiale medier, som nettsteder med “lek og moro”.
Et sted for å finne gamle, og nye, venner, legge ut bilder fra den siste festen du deltok på og til stadighet fortelle vennene dine hva du driver med. Hvis det er dette inntrykket norske bedriftsledere har av sosiale medier, er det kanskje ikke så rart at de ikke lar sine ansatte bruke arbeidstiden i nettsfæren.

Men det er vel nettopp her uvitenheten spiller inn:

Gjennom de sosiale mediene har bedrifter fått en unik mulighet til interaksjon med omverdenen. Gjennom firmablogger kan de både være meningsbærende og forbrukerrettet, Facebook-profiler kan gi dem tilhengere (les: kunder), reklamefilmen kan legges på YouTube og spres til hele verden og de siste produktbildene (og årsrapporten) kan publiseres på Flickr, for å nevne noe. Denne spredningsgraden og muligheten til en tettere dialog (!) med kunder, samarbeidspartnere og potensielle nye medarbeidere har de aldri tidligere hatt.

Det amerikanske analyseselskapet Awareness publiserte nylig en rapport (lenke til rapporten) som viser at sju av ti bedrifter lar de ansatte bruke tid på sosiale medier, som Facebook, MySpace og Linkedin. Det er opp fra 37 prosent i fjor.

Får vi se de samme tallene i Norge også?