13. juni er en dag vi gleder oss til. Da går startskuddet for triathlonkonkurransen Hove Tri. I november i fjor inngikk Presis PR en avtale med Hove Tri som gjorde oss til hovedsponsor for arrangementet. I et halvt år har vi bistått med ulike kommunikasjonsstjenester, og vi har hatt det fantastisk morsomt!

Kommunikasjonsstrategien er bygget opp rundt sosiale medier. Gjennom blogg, Facebook, Twitter, Flickr og YouTube har vi lyttet og lært, inspirert og engasjert. Vi er blitt en “snakkis”, mediene har fulgt oss tett og sist, men ikke minst: Påmeldingene har strømmet på.

Mange har et ambivalent forhold til triathlon. Det forbindes ofte med machomenn som svømmer, sykler og løper til de spyr. Gjennom konkurranser som Ironman og Norseman har idretten selv vært med på å distansere seg fra “mannen på gata”.

Vårt mål har derfor vært å senke terkelsen for å delta gjennom å ikke snakke til, men snakke med folk som liker å holde seg i form. Vi har hatt fokus på trivsel, treningsglede, helse og motivasjon, og har kommunisert dette på ulike arenaer og gjennom flere aktiviteter. For det er ingen tvil om at det er en fantastisk idrett.

Vi har knyttet til oss gode ambassadører (som Eline) som vi har fulgt gjennom treningen mot 13. juni, og alt er dokumentert på film. Det har også ført oss inn i inspirerende og spennende samarbeid med filmselskapet Novemberfilm og reklamebyrået Sør Stangebye.

Fra et realtisisk mål på 50 deltakere, og et hårete mål på 100, er 250 deltakere innen rekkevidde. Det vil si at arrangementet snart er fullt.

Hove Tri er fornøyd, vi er fornøyd og nå gjenstår det aller viktigste: Arrangementet. Det gleder vi oss til!

Her finner du Hove Tri.

Du må gi for å få. Ikke minst i de sosiale mediene. Her står deling av kunnskap og informasjon helt sentralt. Og sånn kommer sosiale medier til glede og nytte. Nettet åpner for dialog og samtale.

Også i “virkeligheten” er det slik at gleden ved å gi kan være større enn gleden ved å  få.

Fædrelandsvennen melder at spydkasteren Andreas Thorkildsen er på treningsleir i Sør-Afrika. Overskriften er: Andreas deler gulloppskriften. Thorkildsen er nemlig ikke alene på samling. Friidrettsstjernen trener med Stuart Farquhar, newleanderen som kastet 83,23 meter i fjor, og tyske Christina Obergfoll.

I februar får Thorkildsen Oslo-besøk av Jonas Lohse, den nest beste svenske spydkasteren i fjor, med 81,40 meter.

Jeg har ingen hemmeligheter. Jeg deler med dem som spør, sier Thorkildsen til Fædrelandsvennen.

Trener Åsmund Martinsen ser på åpenheten som en form for tilbakebetaling for at Thorkildsen i 2003 fikk trene sammen med Steve Backley, som på den tida var en av verdens beste spydkastere.

Tid for payback, altså.

Og sånn fungerer det også i sosiale medier som Twitter, Flickr og YouTube, for å nevne noen. Kjekke verktøy i mange sammenhenger. Men så forventes det også at man gir noe tilbake.

If you do something, I do something. If you do nothing, I do nothing.

En fersk undersøkelse, gjennomført av IT-konsulentselskapet Avanade, viser at 63 prosent av norske ledere ikke forstår forretningspotensialet til sosiale medier og frykter at fokus på sosiale medier vil komme på bekostning av veksten, melder digi.no.

Skyldes det usikkerhet eller uvitenhet?

Et søk i vår medieovervåkningstjenestene viser at Facebook er nevnt i 137.176 artikler i norske medier (papir og nett) i 2008. Mange av artiklene omhandler kjendiser, som at det finnes en falsk Pia Haraldsen-profil på Facebook, eller mer kuriøse saker som 17-åringen fra Bergen som lot Facebook-brukere få bestemme navnet sitt.

Slike oppslag danner et bilde av Facebook, og andre sosiale medier, som nettsteder med “lek og moro”.
Et sted for å finne gamle, og nye, venner, legge ut bilder fra den siste festen du deltok på og til stadighet fortelle vennene dine hva du driver med. Hvis det er dette inntrykket norske bedriftsledere har av sosiale medier, er det kanskje ikke så rart at de ikke lar sine ansatte bruke arbeidstiden i nettsfæren.

Men det er vel nettopp her uvitenheten spiller inn:

Gjennom de sosiale mediene har bedrifter fått en unik mulighet til interaksjon med omverdenen. Gjennom firmablogger kan de både være meningsbærende og forbrukerrettet, Facebook-profiler kan gi dem tilhengere (les: kunder), reklamefilmen kan legges på YouTube og spres til hele verden og de siste produktbildene (og årsrapporten) kan publiseres på Flickr, for å nevne noe. Denne spredningsgraden og muligheten til en tettere dialog (!) med kunder, samarbeidspartnere og potensielle nye medarbeidere har de aldri tidligere hatt.

Det amerikanske analyseselskapet Awareness publiserte nylig en rapport (lenke til rapporten) som viser at sju av ti bedrifter lar de ansatte bruke tid på sosiale medier, som Facebook, MySpace og Linkedin. Det er opp fra 37 prosent i fjor.

Får vi se de samme tallene i Norge også?