Flere bedrifter og kommuner forbyr sine ansatte å være på sosiale medier som Facebook og Twitter i arbeidstiden. Mange ønsker heller ikke å opprette profiler fordi de frykter at fritiden skal bli spist opp.

Skepsisen og forbudene blir av kommunikatører gjerne betegnet som tull og tøys og misforstått. Sosiale nettsamfunn er ikke mer krevende enn annen sosial omgang, og kan ved rett bruk heller fungere som verdiskaper.

Vi i Presis PR er i hvert fall av den overbevisning at både Internett og sosiale medier er kommet for å bli. Derfor tilbyr vi da også kurs, foredrag, kampanjer, strategier og rådgivning innen sosiale medier. Ikke fordi vi tror dette er saligheten selv, men fordi det i 2010 er umulig å komme utenom.

Men ikke alle er den de gir seg ut for å være. På nettet er det lett å seile under falskt flagg. Og mange faller for fristelsen til å utgi seg for å være en annen. En del skjuler seg bak nicknames, aliaser eller pseudonymer og gjør det i den beste hensikt. For andre er agendaen mindre sjarmerende.

De siste åra har flere opprettet falske profiler på en rekke nettsamfunn, enten på Twitter, Nettby eller Facebook. For en tid tilbake skrev VG om en falsk Pia Haraldsen-profil og advarte også mot en falsk Alexander Rybak-profil. De falske profilene skaper selvfølgelig forvirring, både for kjendisen, fansen og mediene.

I helga refererte Agderposten Min kamp-forfatteren Karl Ove Knausgård (for øvrig oppvokst to gode steinkast fra kontorlokalene til Presis PR) på Twitter. Tilsynelatende greit nok. Problemet var bare at Knausgård ikke er bruker av nettjenesten. Dermed måtte Agderposten-redaktør Eivind Ljøstad beklage seg hos sin gamle arbeidsgiver, Dagbladet.

- Dette er en god lærepenge, og en viktig påminnelse om at man ikke må ta alt som står i de sosiale mediene for god fisk, sier Ljøstad.

Sant nok, sant nok. Og, la det være sagt, vi finner ingen glede i å harselere over redaksjonen til Agderposten. Det er enkelt å opprette en falsk profil på Twitter, og er profilen godt nok gjennomført er det fort gjort å gå i fella.

Og det er nok av feller å ta av. Både Mao, Putin og Osama bin Laden er der ute i twittersfæren. Eller kanskje ikke.

Politiker Kjell Ingolf Ropstad benytter macen og mobilen hyppig i valgkampen.

Stortingskandidaten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) bestemte seg tidlig for å lede an i den digitale valgkampen. Strategien lyktes han med. Presis PR har kåret ham til ”Aust-Agders Obama”.

- Det er veldig hyggelig. Den digitale valgkampen har vært viktig for meg. Mange velgere foretrekker denne formen for kontakt, som er både rask og direkte, sier Ropstad.

I sommer ble det kjent at politikerne i Aust-Agder er ukjente for folk. 25 år gamle Kjell Ingolf Ropstad vet at alderen blir brukt mot ham. Derfor har det vært ekstra viktig for ham å føre en offensiv valgkamp. Han har på ingen måte valgt bort de fysiske møtene med velgerne i fylket. Han har vært mye på farta de siste ukene. Men pausene benyttes flittig.

- Jeg hadde ikke klart meg uten telefonen eller macen. Det er helt nødvendige arbeidsverktøy for meg. Jeg forsøker å holde meg oppdatert gjennom hele dagen, sier han.

Mens John F. Kennedy var den første tv-presidenten, er Obama den første internettpresidenten. Aldri har så mange på den amerikanske grasrota latt seg engasjere som under det forrige presidentvalget, mye takket være Obamas strategiske bruk av sosiale medier.

- Det er hyggelig at dere i Presis PR gjør det, men jeg sammenligner meg på ingen måte med Obama, altså. Samtidig, det er hevet over tvil at Internett er viktig, ikke minst for å komme i kontakt med velgerne, sier Ropstad.

Daglig kontaktes han av ukjente, enten via mobil, egen blogg, Facebook, Twitter eller mail.

- Disse innspillene er viktige for meg. Som politiker er det helt avgjørende at jeg vet hva som foregår i Aust-Agder, og da må jeg være tilgjengelig.

Kommunikasjonen går også den andre veien. Ropstad sender ut nyhetsbrev ukentlig. Her gjør han rede for hvordan uka har vært.

- Tidvis er det tøft å være politiker. Det kreves at vi er tilstede i ”alle” kanaler. Men det er viktig at velgerne hele tida er inneforstått med hva jeg jobber med. Og i dagens samfunn er åpenhet en dyd av nødvendighet.

Ropstad regner med at han bruker om lag én time hver dag til å kommunisere digitalt. Blant de sosiale mediene står Twitter særlig høyt.

- Jeg ga faktisk opp Twitter en stund. Men etter hvert forsto jeg nytten, og nå er jeg helt avhengig av det.

Les også:

• Tid for forandring
• Internettvalget
• Den digitale valgkampen
• Hvem blir “Aust Agders Obama”?

Blant stortingskandidatene fra Aust-Agder er Kjell Ingolf Ropstad flinkest til å kommunisere med velgerne på nett.

Gjennom de siste ukene har vi i Presis PR sett nærmere på hvilke sosiale medier våre regionale stortingskandidater har benyttet seg av i valgkampen. Vi har vurdert hvordan de opptrer på nett, antall blogginnlegg, kommentarer, filmsnutter, tweets, meldinger m.m

Jevnt over kan vi konkludere med at de lokale stortingskandidatene har mye å gå på. Svært få har en strategisk tilnærming til å benytte Internett som valgkamparena, og mange snakker til, og ikke med, velgerne. Andre har imidlertid prioritert bort Internett i valgkampen, og satser i de tradisjonelle kanalene (brosjyrer m.m.). Likevel, det finnes noen unntak. Vår topp 3-liste har klart å kombinere tradisjonell valgkampinnsats med en digital forståelse.

Her er vinnerne:

1. plass: Kjell Ingolf Ropstad (Krf)
Unge Ropstad er en klar vinner. Gjennom egen blogg, flittig bruk av Twitter og Facebook er Krf-politikeren i en klasse for seg i Aust-Agder. Gjennom dialog og hyppige oppdateringer har han fått god kontakt med velgerne. Flere lokale politikere burde hentet inspirasjon fra Ropstad.

2. plass: Øystein Haga (V)
God andreplass til Haga. Egen Facebook-side med blant annet bilder og filmer. Publiserer kronikker og debattinnlegg, og lar velgerne gi direkte tilbakemeldinger. Minus for lite direkte dialog. Har også tatt i bruk Twitter, og etter en litt famlende start er han blitt mer og mer aktiv både med meninger og dialog med nysgjerrige velgere.

3. plass: Torbjørn Urfjell (Sv)
Urfjell er tilstede på mange arenaer, og er svært aktiv gjennom bloggen sin. Har både Facebook-profil (privat side) og en gruppe for velgerne, og er dessuten på Twitter. Urfjell skriver mye, men får lite tilbakemeldinger fra velgerne. Mangel på dialog (og forsøk på sådan) gjør at han ikke når helt opp i år. Men potensiale er der!

De aller fleste har kun valgt å være tilstede på én arena; enten blogg eller Facebook. Både Freddy de Ruiter (A), Svein Harberg (H) og Ingebjørg Godskesen (Frp) er relativt aktive på Agderpostens blogg, men har fått få kommentarer på innleggene sine.

Kristen Bjormyr (Sp) har kun valgt Facebook som kanal, men med kun sporadiske oppdateringer siden februar nytter det ikke i en valgkamp.  Henning Thygesen har blogg hos lokalavisa, men den er uten innhold. Vi finner han heller ikke på Facebook eller Twitter.

Les også:

• Tid for forandring
• Internettvalget
• Den digitale valgkampen
• Hvem blir “Aust Agders Obama”?

I 2005 var blogg siste nytt. I år er det YouTube, Twitter og Facebook som skal prøves ut i valgkampen. Mange rikspolitikere har kastet seg på de nye mulighetene. Men også lokale stortingskandidater utforsker de nye mediene.

Valgforsker Rune Karlsen mener imidlertid at fortsatt er budskapet det viktigste. I en fersk doktorgradsavhandling analyserer han hvordan ny informasjonsteknologi påvirker moderne valgkamper.

Budskapet er det viktigste i politikken. Teknologi i seg selv engasjerer sjelden. Det store skillet går da heller ikke mellom nett eller ikke-nett. Skillet går mellom de politikerne som klarer å kommunisere med sine velgere og de som ikke gjør det.

Ingen politikere, heller ikke Barack Obama, vinner valg på grunn av media. Men noen klarer å gjøre bedre nytte av Internett enn andre, heriblant Obama som nådde nye grupper velgere gjennom Internett. Men dette gjør han altså ved siden av de tradisjonelle kanalene.

I norsk politikk er stadig flere partier på Twitter. Og de politiske tvitrerne er stadig mer aktive. Men at noen politikere velger Internett som et ledd i valgkampopplegget, betyr ikke at de velger bort stands eller folkemøter. De har bare forstått at kampen om makten foregår på en rekke arenaer, ikke bare én.

Hvem som vinner den digitale valgkampen, også i Aust-Agder, er uvisst. Men ett er sikkert; Internett er kommet for å bli. Og kan vanskelig velges bort.