Nå er den unge KrF-politikeren fra Evje nominert som Årets markedsfører i Aust-Agder. Prisen tildeles årlig noen som har fremhevet seg på markedsføringens område, enten det er en bedrift, organisasjon eller en person. Arrangør er Aust-Agder Markedsforum.

Vi noterer oss også at to av oppdragsgiverne til Presis PR er nominert. Både Grimstad Garasjene og Canal Street har vært aktive gjennom PR, blogg, magasiner, sosiale medier og har på dette viset klart å holde et høytr trøkk i et tøft marked. Vi gratulerer med nominasjonene!

Prisen deles ut under konferansen Suksess smitter i Arendal kulturhus 10. februar.

Stortingskandidaten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) bestemte seg tidlig for å lede an i den digitale valgkampen. Strategien lyktes han med. Presis PR har kåret ham til ”Aust-Agders Obama”.

- Det er veldig hyggelig. Den digitale valgkampen har vært viktig for meg. Mange velgere foretrekker denne formen for kontakt, som er både rask og direkte, sier Ropstad.

I sommer ble det kjent at politikerne i Aust-Agder er ukjente for folk. 25 år gamle Kjell Ingolf Ropstad vet at alderen blir brukt mot ham. Derfor har det vært ekstra viktig for ham å føre en offensiv valgkamp. Han har på ingen måte valgt bort de fysiske møtene med velgerne i fylket. Han har vært mye på farta de siste ukene. Men pausene benyttes flittig.

- Jeg hadde ikke klart meg uten telefonen eller macen. Det er helt nødvendige arbeidsverktøy for meg. Jeg forsøker å holde meg oppdatert gjennom hele dagen, sier han.

Mens John F. Kennedy var den første tv-presidenten, er Obama den første internettpresidenten. Aldri har så mange på den amerikanske grasrota latt seg engasjere som under det forrige presidentvalget, mye takket være Obamas strategiske bruk av sosiale medier.

- Det er hyggelig at dere i Presis PR gjør det, men jeg sammenligner meg på ingen måte med Obama, altså. Samtidig, det er hevet over tvil at Internett er viktig, ikke minst for å komme i kontakt med velgerne, sier Ropstad.

Daglig kontaktes han av ukjente, enten via mobil, egen blogg, Facebook, Twitter eller mail.

- Disse innspillene er viktige for meg. Som politiker er det helt avgjørende at jeg vet hva som foregår i Aust-Agder, og da må jeg være tilgjengelig.

Kommunikasjonen går også den andre veien. Ropstad sender ut nyhetsbrev ukentlig. Her gjør han rede for hvordan uka har vært.

- Tidvis er det tøft å være politiker. Det kreves at vi er tilstede i ”alle” kanaler. Men det er viktig at velgerne hele tida er inneforstått med hva jeg jobber med. Og i dagens samfunn er åpenhet en dyd av nødvendighet.

Ropstad regner med at han bruker om lag én time hver dag til å kommunisere digitalt. Blant de sosiale mediene står Twitter særlig høyt.

- Jeg ga faktisk opp Twitter en stund. Men etter hvert forsto jeg nytten, og nå er jeg helt avhengig av det.

Les også:

• Tid for forandring
• Internettvalget
• Den digitale valgkampen
• Hvem blir “Aust Agders Obama”?

Gjennom de siste ukene har vi i Presis PR sett nærmere på hvilke sosiale medier våre regionale stortingskandidater har benyttet seg av i valgkampen. Vi har vurdert hvordan de opptrer på nett, antall blogginnlegg, kommentarer, filmsnutter, tweets, meldinger m.m

Jevnt over kan vi konkludere med at de lokale stortingskandidatene har mye å gå på. Svært få har en strategisk tilnærming til å benytte Internett som valgkamparena, og mange snakker til, og ikke med, velgerne. Andre har imidlertid prioritert bort Internett i valgkampen, og satser i de tradisjonelle kanalene (brosjyrer m.m.). Likevel, det finnes noen unntak. Vår topp 3-liste har klart å kombinere tradisjonell valgkampinnsats med en digital forståelse.

Her er vinnerne:

1. plass: Kjell Ingolf Ropstad (Krf)
Unge Ropstad er en klar vinner. Gjennom egen blogg, flittig bruk av Twitter og Facebook er Krf-politikeren i en klasse for seg i Aust-Agder. Gjennom dialog og hyppige oppdateringer har han fått god kontakt med velgerne. Flere lokale politikere burde hentet inspirasjon fra Ropstad.

2. plass: Øystein Haga (V)
God andreplass til Haga. Egen Facebook-side med blant annet bilder og filmer. Publiserer kronikker og debattinnlegg, og lar velgerne gi direkte tilbakemeldinger. Minus for lite direkte dialog. Har også tatt i bruk Twitter, og etter en litt famlende start er han blitt mer og mer aktiv både med meninger og dialog med nysgjerrige velgere.

3. plass: Torbjørn Urfjell (Sv)
Urfjell er tilstede på mange arenaer, og er svært aktiv gjennom bloggen sin. Har både Facebook-profil (privat side) og en gruppe for velgerne, og er dessuten på Twitter. Urfjell skriver mye, men får lite tilbakemeldinger fra velgerne. Mangel på dialog (og forsøk på sådan) gjør at han ikke når helt opp i år. Men potensiale er der!

De aller fleste har kun valgt å være tilstede på én arena; enten blogg eller Facebook. Både Freddy de Ruiter (A), Svein Harberg (H) og Ingebjørg Godskesen (Frp) er relativt aktive på Agderpostens blogg, men har fått få kommentarer på innleggene sine.

Kristen Bjormyr (Sp) har kun valgt Facebook som kanal, men med kun sporadiske oppdateringer siden februar nytter det ikke i en valgkamp.  Henning Thygesen har blogg hos lokalavisa, men den er uten innhold. Vi finner han heller ikke på Facebook eller Twitter.

Les også:

• Tid for forandring
• Internettvalget
• Den digitale valgkampen
• Hvem blir “Aust Agders Obama”?

Valgforsker Rune Karlsen mener imidlertid at fortsatt er budskapet det viktigste. I en fersk doktorgradsavhandling analyserer han hvordan ny informasjonsteknologi påvirker moderne valgkamper.

Budskapet er det viktigste i politikken. Teknologi i seg selv engasjerer sjelden. Det store skillet går da heller ikke mellom nett eller ikke-nett. Skillet går mellom de politikerne som klarer å kommunisere med sine velgere og de som ikke gjør det.

Ingen politikere, heller ikke Barack Obama, vinner valg på grunn av media. Men noen klarer å gjøre bedre nytte av Internett enn andre, heriblant Obama som nådde nye grupper velgere gjennom Internett. Men dette gjør han altså ved siden av de tradisjonelle kanalene.

I norsk politikk er stadig flere partier på Twitter. Og de politiske tvitrerne er stadig mer aktive. Men at noen politikere velger Internett som et ledd i valgkampopplegget, betyr ikke at de velger bort stands eller folkemøter. De har bare forstått at kampen om makten foregår på en rekke arenaer, ikke bare én.

Hvem som vinner den digitale valgkampen, også i Aust-Agder, er uvisst. Men ett er sikkert; Internett er kommet for å bli. Og kan vanskelig velges bort.

Valgkamper handler ofte om tilstedeværelse i flest mulig kanaler, det være seg i form av ballonger, tv-reklame, dekorerte biler, stands eller på nett. Nå skal velgernes gunst kapres gjennom egne blogger, Twitter, Facebook-grupper og YouTube-kanaler.

Men med hvilken effekt? Politikerne i Trondheim fikk seg en ubehagelig overraskelse da de i 2007 etablerte en chattefunksjon på nett. Hensikten var å styrke kommunikasjonen med unge velgere.

Men responsen var dårlig. De neste to åra kom det bare et titalls henvendelser. Nå er det slutt. I følge Adresseavisen er tjenesten nå lagt ned. Skyldes det laber markedsføring, laber interesse fra velgerne eller labert innhold fra politikerne?

2009 er året hvor “alle” politikerne er på nett. Men; er digital valgkamp det eneste saliggjørende eller er det “keiserens nye klær”? Tross alt handler politikk mer om budskap enn om form og kanal.

Presis PR vil følge partiene og poltikerne i valgampen 2009, fortrinnsvis lokalt, i deres bruk av Internett for å sanke stemmer. Følg med på vår nettside som du kan legge til i din RSS-leser.

Kommunikasjonsstrategien er bygget opp rundt sosiale medier. Gjennom blogg, Facebook, Twitter, Flickr og YouTube har vi lyttet og lært, inspirert og engasjert. Vi er blitt en “snakkis”, mediene har fulgt oss tett og sist, men ikke minst: Påmeldingene har strømmet på.

Mange har et ambivalent forhold til triathlon. Det forbindes ofte med machomenn som svømmer, sykler og løper til de spyr. Gjennom konkurranser som Ironman og Norseman har idretten selv vært med på å distansere seg fra “mannen på gata”.

Vårt mål har derfor vært å senke terkelsen for å delta gjennom å ikke snakke til, men snakke med folk som liker å holde seg i form. Vi har hatt fokus på trivsel, treningsglede, helse og motivasjon, og har kommunisert dette på ulike arenaer og gjennom flere aktiviteter. For det er ingen tvil om at det er en fantastisk idrett.

Vi har knyttet til oss gode ambassadører (som Eline) som vi har fulgt gjennom treningen mot 13. juni, og alt er dokumentert på film. Det har også ført oss inn i inspirerende og spennende samarbeid med filmselskapet Novemberfilm og reklamebyrået Sør Stangebye.

Fra et realtisisk mål på 50 deltakere, og et hårete mål på 100, er 250 deltakere innen rekkevidde. Det vil si at arrangementet snart er fullt.

Hove Tri er fornøyd, vi er fornøyd og nå gjenstår det aller viktigste: Arrangementet. Det gleder vi oss til!

Her finner du Hove Tri.

Paul Boag har skrevet et interessant innlegg om hvordan du får suksess med Twitter. Vi har adoptert noen av rådene, og tilføyd et par til.

Her er 10 Twitter-tips

[singlepic id=27 w=320 h=240 float=right]

Dyrk dialogen – og vær personlig!

Twitter er sosialt medium som fordrer dialog og ikke bare deling. Mange bedrifter og organisasjoner anser Twitter som en ny arena for formidling av pressemeldinger og andre budskap snarere enn å gå i dialog med andre brukere. Bedrifter må gjerne være tilstede på Twitter, men skriv også noe med personlig preg.

Lytt og lær

Du leser dette innlegget for å få tips, her er det beste: Lytt og lær. Den første, og største, feilen hos nye twittrere er at de ikke kjenner hverken mediet eller “spillereglene”.  Følg noen utvalgte personer og se hvordan de bruker Twitter. Gode twittrere både deler og diskuterer.

[singlepic id=24 w=320 h=240 float=right]

Bruk et Twitter-verktøy

Når du etter hvert følger mange brukere, kan du fort miste kontrollen over alle innleggene som kommer. Ved å bruke en applikasjon, som TweetDeck, kan du opprette grupper (for kolleger, venner, forretningsforbindelser etc.), filtrere tweets og overvåke interessante emner. I tillegg kan du selvfølgelig poste egne innlegg, legge til brukere og ta i bruk de samme verktøyene som på twitter.com.

TweetDeck er et fantastisk verktøy, men finn gjerne din egen favoritt. Her er de mest populære.

Twitter på farten!

Ikke bare begrens twittringene dine til å komme fra en jobb- eller hjemme-pc. Del gode poenger fra et spennende foredrag du er på, vis fram den flotte skiløypa du koser deg i eller del den gode vitsen du overhørte på trikken på vei hjem fra jobb.

Twitter har en god mobilløsning du kan bruke når du er på farta. Er du Iphone-bruker er Tweetie et godt alternativ.

Få statistikk

[singlepic id=23 w=320 h=240 float=right]Det er laget enormt mange tilleggstjenester til Twitter. Én av de mest interessante, er Tweetburner. Med Tweetburner kan du måle hvor mange som trykker på lenker du publiserer.

Tweeter du egne blogginnlegg kan du i tillegg måle trafikken du får fra Twitter gjennom eksempelvis Google Analytics.

En annen tjeneste du kan teste, er Twitterholic. Der kan du søke opp brukere og få utfyllende statistikk om deres twittring.

Følg folk, og folk følger deg

Twitter handler om kommunikasjon, ikke informasjon. Dyrk dialogen, still spørsmål og svar på spørsmål. Når noen følger deg – følg dem.

Du kan også teste tjenesten Mr. Tweet som blant annet foreslår personer du bør følge basert på hvem du allerede følger, hvor du bor og andre variabler.

[singlepic id=26 w=320 h=240 float=right]Integrér Twitter

Bruker du, eller selskapet ditt, andre sosiale medier som blogger eller Facebook, bør du integrere Twitter inn i disse løsningene. Til WordPress-blogger er Twitter Tools et godt alternativ, og til Facebook kan du teste ut denne applikasjonen.

I tillegg kan du teste ut tjenesten Twitterfeed som poster tweets direkte fra din RSS-feed.

Vær spontan

Representerer du et selskap på Twitter tenker du deg nok om et par ganger før du tweeter. Det er imidlertid lov til å løsne litt på slipsknuta, også privat. Spontane meldinger, gjerne med glimt i øyet, krydrer Twitter-profilen din.

Twittiquette

Folkeskikk og høflighet gjelder også på Twitter. Der kalles det twittiquette. I denne artikkelen kan du få noen gode råd.

Vær tålmodig

Mange registrerer seg på Twitter, legger til @BarackObama og tweeter “Tester Twitter”. På bakgrunn av det konkluderer de med at dette ikke er noe for dem.

Post noen interessante artikler du kommer over, legg til noen spennende folk og prøv deg litt fram. Gi Twitter en sjanse før du har glemt både brukernavnet og passordet ditt.

Har du flere tips?

Ett av våre mål for 2009 er å være mer aktive i bloggsfæren, først og fremst gjennom vår egen blogg.

Her vil vi skrive om kommunikasjonstemaer som opptar oss, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og samtidig dele av vår kompetanse innenfor PR, både i de tradisjonelle og sosiale mediene.

Vi ønsker våre lesere et riktig godt nytt år, og legg oss gjerne i din RSS-leser slik at du blir oppdatert hver gang vi publiserer nye innlegg.

Politiske partier har den siste tiden fått pepper for at de er for lite tilstede på nett. Riktignok har statsminister Jens Stoltenberg fått seg Facebook-profil, og kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell briljerer i bloggsfæren gjennom sin relativt ferske blogg.

Men selv om partiene og politikerne tilsynelatende bruker lite tid og ressurser på nett, har de likevel sikret seg rettighetene på mange ulike domenenavn.

Per i dag er det registrert drøye 400.000 no-domener i Norge, og de politiske partiene har tatt godt for seg.

[singlepic id=5 w=320 h=240 float=right]Høyre er det partiet som har registrert flest domener. Partinavnet er registrert i ulike varianter, og politikere som Erna Solberg, Erling Lae og Fabian Stang har egne domener. Blant de mest interessante er registreringen av valgfakta.no, et domene som er tomt. Nevnes bør også Unge Høyre Oslo. De har registrert domenet tigerbloggen.no, som også er uten innhold foreløpig.

Fremskrittspartiet har også tatt godt for seg på domenemarkedet. I likhet med Høyre har FRP registrert partinavnet i ulike varianter. Samtidig har de sikret seg rettighetene til enkelte politikere, som sivjensen.no. Fremskrittspartiet er imidlertid det eneste partiet som henvender seg direkte til samiske velgere gjennom domenenavnene ovddadusbellodat.no og ovddádusbellodat.no. Kanskje noe å tenke på for de andre partiene?

Venstre har registrert flere varianter av “liberal” i tillegg til partinavnet. Men i motsetning til for eksempel Høyre og FRP har Venstre ennå ikke sikret seg rettighetene til navnet på noen av politikerne. Eksempelvis er domenenavnet larssponheim.no tilgjengelig.

[singlepic id=3 w=320 h=240 float=right]Sosialistisk Venstreparti er naturligvis eier av domenet bloggen til nevnte Solhjell ligger på. Partikollegene Kristin Halvorsen og Heikki Holmås, som for øvrig har blogget i rykk og napp siden 2006, er blant noen av politikerne SV har kjøpt domenenavn til. SVButikken.no, for dem som vil ha SV-effekter, er muligens en side få kjenner til. Kanskje ikke så rart ettersom nettsiden ikke har vært operativ på en stund.

Audun Lysbakken har valgt å ha bloggen sin på rettvenstre.no. Om det er et slag til Venstre vites ikke, men Lysbakken har vært aktiv blogger siden 2006.

Arbeiderpartiet har vært kreative med domeneregistreringen. Partinavnet er skrevet i mange ulike varianter, men partiet har ikke registrert domenenavnet til flere av sine fremtredende politikere. Selv om statsminister.no ikke er mulig å registrere, er domenenavnet jensstoltenberg.no tilgjengelig.

AP har imidlertid registrert mye annet: felles-velferd.no, feminist.no, folkebevegelsen.no, kvinnebevegelsen.no, roselotteriet.no, swap.no, valgomat.no, velgeraksjonen.no, antirasist.no og womencandoit.no er blant domenenavnene AP eier.

Senterpartiet har som de andre partiene sikret seg rettighetene til partinavnet i ulike varianter. De sitter dessuten på rettighetene til domenenavn som samlingslista.no, undem.no, allverda.no og eu-fakta.no, en side med argumenter mot medlemsskap i EU, som for øvrig ikke er oppdatert siden 2005.

Kristelig Folkeparti er intet unntak: Ulike varianter av partinavnet er registrert i tillegg til flere lokallagsnavn. Blant de mest kreative er KRFUs nettsted kulehoder.no der brukerne gjennom et spill skal forsøke å skyte representanter inn på fylkestinget med en kanon (!). KRF er dessuten eier av domenene til Oslosenteret, Kjell Magne Bondeviks hjertebarn og arbeidsplass. Bondevik visste tydeligvis akkurat hva han ville mens han fortsatt var i KRF …

Hos Rødt er det kun registrert fire domener: kvinnekamp.no, marxisme.no, rødt.no, roedt.no.

Nettsider kan brukes til å veilede, men også til å villede. I så måte er det underlig at fremtredende politikere som Lars Sponheim og Jens Stoltenberg ikke har sikret seg rettighetene på “sine egne” domenenavn.

Hva synes du om partienes domeneregistreringer?

En blogg (av engelsk blog, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»), på norsk også vevlogg, er en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer – Les mer på Wikipedia.

Før var det privatpersoner som var bloggerne. De brukte bloggen sin som en “hjemmeside” der de ytret sine meninger, publiserte bilder av familien og lenket til sine favorittprogrammer på TV. I dag er bloggeren fortsatt mannen i gata, men også politikere, journalister og PR-rådgivere blogger aktivt. Noen bedrifter har også opprettet sine egne firmablogger, men fortsatt er det et fåtall. Så hvorfor skal bedriftene entre bloggsfæren?

• Omdømme. Å bygge og forsterke et omdømme handler blant annet om å ta et skritt til siden fra konkurrentene og innta en ønsket posisjon. Ett virkemiddel i så måte er å framstå som ekspert innen bedriftens forretningsområde. Gjennom en firmablogg kan bedriften dele kompetanse gjennom meninger, råd og tips

• Kundeservice. Som forbrukere er vi kresne. Bedrifter som er åpne og ønsker å kommunisere med kundene sine scorer høyt i omdømmemålinger. Gjennom blant annet kommentarfunksjonen på blogger kan bedriften gå i dialog med omverdenen, eksempelvis gjennom produktrelaterte samtaler og kundeservice (se for eksempel Dell Direkte)

• Medierelasjoner og –oppslag. Medieoppslag oppstår som oftest gjennom pressemeldinger og/eller direkte kontakt med journalister. En blogg kan være en effektiv metode for å bygge relasjoner til media. Gjennom eksempelvis RSS-feed (legg gjerne til vår) kan journalister følge med på bedriftens blogg og plukke opp interessante nyheter og historier (se for eksempel på Petter Stordalen som skrev dette blogginnlegget gjennom firmabloggen til Home Invest som igjen ble publisert på Dagbladet.no gjennom denne saken). En firmablogg kan dessuten brukes for å utdype pressemeldinger som sendes ut og for å kommentere medieoppslag hvor bedriften er nevnt

• Synlighet. Søkemotoroptimalisering (SEO) er et begrep enhver bedrift snart bør lære seg. Kort fortalt: Det handler om hvor høyt en nettside rangerer i søkemotorene (Google, Yahoo etc.), både på bedriftens navn, men også på produkter og andre relevante søkeord. Blogger er godt likt hos søkemotorene: De oppdateres hyppig, har en forholdsvis ren og fin kode og får ofte mange innlenker (nettsider som lenker til bloggen). Aktiv bruk av bloggen fører dermed til høy rangering i søkemotorene

• Kunnskap. En firmablogg kan være en motivasjonsfaktor for de ansatte i bedriften og samtidig ha en nyttig rolle. Gjennom blogging kan man gjøre den interne kommunikasjonsstrukturen mer effektiv ved å bruke bloggen som et forum der medarbeiderne oppdaterer hverandre. Bloggen blir dermed en kunnskapsdatabase der ansatte som skriver kan dele kompetanse både med kolleger, kunder og omverdenen for øvrig.

Noen norske bedrifter har sett verdien av egne firmablogger, men det er fortsatt mange som ikke har tatt steget ut i bloggsfæren.

Hva tror du det skyldes?