Denne kronikken stod på trykk i Agderposten 3. juli 2010 og Fædrelandsvennen 26. juli 2010.

Det står dårlig til i landsdelen vår. Sørlandet ligger høyest i antall trygdede, selvmord, depresjoner og håpløshet. Dermed slår idyllen sprekker. Hvor ble det av festivalene, shipping og smeigedager?

Oppslagene har kommet i flere medier, både i egne regionale og i nasjonale medier. Aftenposten har gått hardest ut og peker på at Sørlandet har et omdømmeproblem – hva de nå enn legger i det. 

Omdømme er nemlig et begrep som i stigende grad dukker opp i forskningsrapporter, barometre og medieoppslag. 

Hos Aftenposten ligger problemet i skjæringspunktet mellom «myten om Sørlandet» (fiksjonen) og statistikken (fakta). Og den bløde forestillingen om Sørlandet – med sol, sommer og «tean i tanga» – passer dårlig med statistikkenes harde tall.

Det er stor forskjell på å være berømt og å være beryktet. Og det er stor forskjell på at en landsdel er bra og at den virker bra. Og omdømme, det er gjerne synonymt med glansbilde. 

Folk flest foretrekker idyll. Det er greiest sånn.

ÅPEN OG TRANSPARENT KOMMUNIKASJON
Politikere er ingen unntak. Deres suksesser måles i antall stemmer, budsjettoverskudd og befolkningsvekst. I politikken gjelder det derfor å sette «spotlighten» på de rette sakene. For når rampelyset faller skrått inn fra siden, er det mye som havner i skyggen, ofte ute av syne for det blotte øye. Eller sagt på en annen måte: Der det er mye sol er det også mye skygge. 

Å se vekk fra skyggesidene, og bygge omdømmet kun rundt solsiden, er en metode som mange informasjonsrådgivere og politikere finner enklest.

Men noen god løsning, er det ikke. Ofte er det dette som skiller annonsen fra PR. For PR er ikke arbeidet med synlighet for enhver pris. PR handler om informasjon og samfunnskontakt, og til grunn for dette ligger et ønske om en åpen og transparent kommunikasjon, et ønske om deling og dialog. 

Å dekke til informasjon er en skummel tendens. Når ansvarlige arendalspolitikere i fullt alvor mener at man ikke skal snakke om dårlige resultat på levekårsundersøkelser og heller trekke frem at ting er bra, er politikerne på ville veier.

Nylig ble Kristen Bjormyr fra Senterpartiet sitert i Agderposten, angående forholdene på Saltrød i Arendal: 

«Vi må tone ned levekårsundersøkelsen. Saltrød er et kjempeflott sted å bo. Jeg har selv fem barn som har trivdes bra på skolen, og som klarer seg fint videre i livet. (…) Vi må ikke snakke negativt om Saltrød.» 

Bjormyr fikk støtte fra Linda Skjulestad fra Høyre:

«Jeg er enig i at vi ikke må snakke mer om levekårsundersøkelsen. Vi har det bra her, og det skjer mye flott.» 

I stedet for å ta realitetene innover seg, velger de to folkevalgte å dekke til. For hvis det hele er ute av syne, er det ute av sinn. Eller hva? 

Metoden minner farlig om tidligere tiders propagandamaskinerier:

«BEDRE OMDØMMET»
Gjentar man en usannhet mange nok ganger, blir den til slutt en sannhet. 

Ledende politikere må snart ta innover seg at Agder scorer dårlig på en rekke parametre om levekår. Vi topper på bruk av vanedannende medikamenter som sovepiller, beroligende medisiner i tillegg til ADHD-medisin, astma og KOLS-medisiner.

Det er også kjent at fylkene har høy andel av unge uføre, lavere inntekt og lavere utdanning enn de fleste andre. I Aust-Agder kommer spesielt Saltrød dårlig ut. 

Politikerne unnlater å ta ansvar for situasjonen. I stedet snur de seg altså bort, og de ønsker heller å fokusere frem positive ting for å «bedre omdømmet». 

«Det er veldig bra å ha fokus på det positive. Men politikerne må også gripe fatt i levekårsproblemene, de går ikke vekk av seg selv», påpekte forsker Torunn S. Olsen i Fædrelandsvennen, da levekårsundersøkelsen ble lagt fram i april i år. 

Olsen viste til Agderrådets regionale plan og påpekte at det ikke foreligger noen konkrete tiltak, foruten frukt på skolen. I så måte hjelper det lite at fylkesordfører Laila Øygarden gikk ut i samme avisartikkel og mente det nå var på tide å «ta et tak».

Politikerne som har ansvaret for situasjonen og for å komme videre i positiv retning, ser ut til å tro at det viktigste er å snu omdømmet. Dette skjer altså best ved å unnlate og snakke om det negative og heller dra fram det positive? Men problemene forsvinner ikke om vi lukker øynene for dem. Tvert imot: de vokser og blir uhåndterbare.

Politikerne må se sitt ansvar, og de må ta grep for å bedre levekårene. De må bedre skoleresultatene og utdanne kommende generasjoner og satse på kultur og kompetanse som kan løfte landsdelen inn i fremtiden. 

Politikerne må nødvendigvis forstå at forskere fremlegger fakta, ikke fiksjon. Alt annet er et selvbedrag, som bare bekrefter myten om trege sørlendinger. 

Å feie det hele under teppet, lukke øynene, snu seg bort, dekke til ? jo da, vi liker å glatte på fasaden.

For var det ikke engang slik at sørlendingene brukte den dyreste malingen på fremsiden av huset? I så fall bekrefter Sørlandet sitt negative skyggebilde, nok en gang.


Foto: tregde / Flickr.com